Vi har brukt hele dagen på motorsykkel, rompa er støl og hodet fullt av inntrykk.


Fordelen med å kjøre rundt på motorsykkel er for det første av vi holder lav fart slik at vi ser alt rundt oss og kan stoppe opp når vi må ta ting ved nærmere øyesyn. Vi trenger ikke å følge trafikken, bare legge oss ut på kanten. Vi kommer frem over alt! Noen av de veiene vi har kjørt i dag har vært hardt rammet av regntiden, men leiren var hard så selv om det var humpete og hullete så klarte de små hjulene å komme seg frem. De syklene vi bruker ser ut som scootere, men er 125cc som er en stor fordel i på de bratte fjellveiene.


Vi har fått høre mye om at verdien på menneskeliv ikke er like stor her i Thailand som i Norge, derfor er de mye mer uforsiktige enn hjemme. Vi har derimot en litt annen oppfatning. Har risikoanalyse gått for langt i Norge? Uansett hva vi skal gjøre i Norge så risikoanalyseres det nøye og det meste stopper der. Har tenkt mye på dette i dag, men kommer kanskje tilbake til det senere, jeg sitter ikke på noen fasit. Det jeg vet er at det var en utrolig deilig følelse å suse/surre rundt i ukjent landskap på en motorsykkel, med ungene bakpå. Jeg tror også de arbeiderne som lå på toppen av en haug rissekker bak på pickupen hadde det veldig bra. De hundene som tusler løs i gatene og som helt tydelig vet hvor de hører hjemme, hønene og kyllingene i veikanten, babyen i bæresele på mammasmage på motorsykkel med storebror i midten og pappa bak ser alle lykkelige ut.

Thailand kalles “Smilets land” og vi skjønner godt hvorfor! Glem Bangkok, Chiang Mai og turiststeder. Fjell, rismarker, frukttrær, ananasåkre og vakre fossefall med krystallklart vann, vi smiler ihvertfall nå.




Selv om vi styrer unna turiststeder så måtte vi innom når vi tilfeldigvis kjørte forbi. Gudinnen for tilgivelse.
