I dag tidlig lå Rune å leste uttalelser om Honda win. De var alle enige om at det er den minst pålitelige sykkelen du kan kjøre, laget av billige kopideler. Men noen uttalte at nettopp derfor skal du kjøpe og kjøre den, for den vil bryte sammen, og da møter du lokalbefolkningen og ser en fin side av Laos.
Så med det i tankene satte vi oss på syklene og startet på dagens etappe som vi nok en gang hadde to forskjellige oppfatninger om hvor lang var, jeg mente den var til Pakading og Rune trodde vi hadde blitt enige om å kjøre 10 mil lengre, men det gjør ikke noe, vi tar det som det kommer.
Og etter 28 km kom det.. En motbakke… Cobra klaget, jeg prøvde å gire ned for mer kraft, men nei… Stopp, midt i bakken. Syntes jo han gikk litt dårligere i dag, men tenkte at det bare var Bob som var blitt kvekere med ny olje. Rune kom ned igjen for å hjelpe og kjørte Cobra opp bakken, det viste seg at bremsene hang på.
Så med Rune på toppen så skulle jeg bare kjøre Bob opp… Note to my self:hvis du tenker skal bare, så don’t! Jeg har ikke kjørt Bob før og med 35kg bagasje og Ida bak meg så klarte jeg ikke å holde Bob på hjula og vi deisa i bakken alle tre! Bensin spruta ut av sykkelen og jeg fikk hjelp av Ida til å få han raskt på hjula igjen og ut i kanten. Ida var uskadd, takk gud! Jeg har litt skrubbsår på beina, men ikke noe farlig. Bob fortsatte å blø kraftig, bensinkrana var knekt av. Vi begynte etterhvert å fylle flasker med bensin som rant ut, det er nok av tomflasker i veikanten. Etterhvert fikk vi dytta Bob opp bakken og der var det noen matboder, jeg spurte om hjelp og da gikk damene bak veggen og henta en mann, de er her, men de ligger stort sett på en feltseng eller i en hengekøye mens damene jobber.. Mannen var veldig hjelpsom og henta først verktøy og senere flytende metall for å tette lekkasjen.
Så kom et par Tyskere på flotte BMW sykler. Han var mekaniker og hjalp til med bøyd fotstøtte. Paret ble der sammen med oss til sykkelen var klar og det var gøy å høre historiene deres, de har kjørt fra Tyskland og kjørt over et år og ser for seg enda et par år til på syklene. Takk for at dere stoppet Robert og Barbara, det var koselig.
Så takk til Hoda Win og mammas klønethet for da traff vi disse fine folka.
Skredderstua family adventures 