Vietnam crossing

Startet dagen med sol i Lak Sao og kjørte av gårde mot grensen i godt mot. Vi kom halvveis før vi tok igjen regnet, men det gikk overraskende bra å kjøre i regn, selv om vi ble litt kalde. Ved Laos grensa stod det flere hundre meter med lastebiler, heldigvis kunne vi kruse forbi og få stemplet oss ut av Laos, passkontrollen var en opplevelse i seg selv som ikke kan beskrives.

Grensekontrollen i Vietnam var langt bedre og svært hyggelig. Vel igjennom begge kontrollene ble vi enige om å ta inn på første og beste hotell for å få tørket oss og spise lunsj. Men det kom ikke noe hotell, ikke noe sivilasjon heller, bare jungel og en vei som snirklet seg igjennom den, utallige lastebiler og masse regn! Det gikk også overraskende bra og ved første landsby stoppet vi og tok en bolle (bokstavelig talt) og vi var skjønt enige om at vi har verdens tøffeste unger som er med på denne turen og på tross av sult, kulde, skumle lastebiler som tuter, er kjempe positive💕 Etter denne stoppen lettet regnet litt og lastebilene ble færre og veiene bedre. Vi kruser side om side med lokale ungdommer som smiler, hilser og ler, egentlig hilser alle vi får øyekontakt med..

Etter en liten stund kommer vi til et større sted og øyner håp om ATM, hotell og lunsj. ATM dukker opp og vi får tatt ut 3 millioner Dong. Ved siden av minibanken er det bryllup og masse pyntede mennesker. Vi kjører noen hundre meter før vi oppdager et gjestehus og får rom her. Dama som driver stedet kan ikke et ord engelsk, men tegnspråk funker her og. Rommet vårt ser ut som en sigøynerleir og lukter som et Laotisk bad, for mange av klærne våre er våte og henger over alt. Men vi fikk oss en dusj og tørre klær før vi gikk ut å spiste lokal nudelsuppe, ikke like god som den Laotiske, men vi ble mette (og trøtte).

Ida, ikke helt fornøyd.

Ruslet litt rundt i landsbyen, det er veldig mange barn som ønsker å snakke engelsk med oss, det er så hyggelig og vi har allerede falt for de vietnamesiske folka. De er veldig høflige og snille og litt mer utadvendte enn laoterene.

En tur i et lite marked gjorde at vi følte oss som dagens freakshow, damene synes vi er så fascinerende fordi vi er så høye, så de må ta bilder, helst av oss alle sammen. Men egentlig er de bare hyggelige og imøtekomne.

I morgen tidlig er vi invitert med på badminton trening kl 7, gjestehuset har innendørsbane.