Houng Khé

Kl 7 stod familien glum opp for å trene, for første gang i historien! Men fy så gøy det er å spille badminton med ordentlig racket og fjørball med ekte fjær!

Unga ville ikke reise fra hotellet og alle vennene sine, men mamma og pappa klarte ikke en natt til på 2 cm tykk matte…

Mamma var litt redd for å dra ut på Ho Chi Min veien så vi fant en liten vei som gikk i samme retning, denne går igjennom nasjonalparken. Litt regn fikk vi, så det ble ikke så mye bilder når vi kjørte der, men så vakkert! Veksler mellom jungel og landbruk.

Bob valgte å ta en liten pause på denne veien, kjedet hoppet av fordi det var blitt for slakt. Og når Rune sto å knota med skiftenøkkel så kom nabogutten som sto å så på med pipenøkkelsett og skralle.

Etterhvert kom vi til Ho Chi Min veien og til vår store glede er den veldig rolig, det er lite trafikk. Men vi begynte å bli sultne og det var jo ingen restauranter langs veien! Hver gang vi så et skilt som så ut som restaurant så var det frisør, utrolig frustrerende når man er sulten. Så da vi kom til et skilt og det var bord og stoler ute, så prøvde vi lykken, vi vet fortsatt ikke om det faktisk var en restaurant eller bare et hjem.. Men de syntes ihvertfall det var gøy å få oss på besøk og vi fikk mat, selv om det var en slags grynsuppe med innmat i (unga fikk heldigvis nudler). Og etter mat var det volleyballturnering, altså dagens andre treningsøkt.

Etter innmatssuppa var vi veldig klare for litt “vanlig” mat og siktet oss inn på en liten by med mange hoteller. Så nå er vi i Houng Khé og mette etter pizza og masse fritert mat.