Vi brukte morgen på å pakke og gjøre oss klare for avreise fra Hikkaduwa, avtalen med guiden vår var å treffe han kl 12 for å få bil. Guiden møter opp litt før, med dårlige nyheter, vi må levere fra oss pass eller levere 1 million rupie i depositum (det bilen er verdt). Vi har på forhånd fortalt han at vi ikke leverer fra oss pass, siden du i Norge kan bli straffet for å levere fra deg passet. Hva gjør vi da? Vi er ferdig pakket og klare for å dra, men har ingen bil… Heldigvis hadde politimannen som hjalp oss med hva vi trengte av dokumentasjon for å kjøre i Sri Lanka tilbudt oss å leie hans bil, så vi går bort til politistasjonen, det er jo selvfølgelig nasjonaldagen 4 februar, vi har en tendens til å reise på slike upraktiske dager. Men selv om betjenten ikke er på jobb så får vi god hjelp av de andre betjentene og en time senere har vi bil, måtte levere 1. pass der også, men siden det ligger på politistasjonen regner vi med at det går bra, hvis ikke blir jeg igjen i Sri Lanka 😜

Siden vi er litt slitne etter alt styret blir det en iskaffe på restauranten vår etter å ha pakket bilen (vi fikk plass!). Så avreise fra Hikkaduwa blir ikke før ca kl 15, vi velger derfor å bestille overnatting så vi har et GPS mål. Vi ankommer Weligama rett før det blir mørkt og siden mamma hadde booket og ikke hatt nett etter Hikkaduwa så hadde vi heller ikke fått med oss at bookingen var kansellert av hotellet, heldigvis hadde nabohotellet et kjempe fint dobbeltrom til oss og med en madrass på gulvet så ble det perfekt! Vi var nå skrubbsultne og mørket hadde lagt seg over byen, vi gikk til restauranten som lå rett ved hotellet, der hadde de hverken den maten vi ønsket eller noe som helst drikke utover vann, så vi tar tuktuken som står utenfor, ja det har forresten begynt å regne, og ber han kjøre oss til en restaurant. Tuktuken suser forbi den ene resturanten etter den andre og når jeg lurer på hvor langt han har tenkt seg så later han som han ikke forstår, vi kjører ut av byen og innover noen småveier og ender tilslutt opp ved to turistfelle restauranter, her må vi selvfølgelig betale en formue for både tuktuk og mat og opplevelsen satt en skikkelig dårlig stemning for hele Weligama for vår del.
Morgenen etter dro vi ned på stranda å leide surfebrett, her var det VELDIG mange surfere og den utleieren vi leide hos hadde ikke igjen store brett, så jeg leide ett mindre i håp om at jeg var blitt så god at det gikk bra, det hadde jeg ikke 🤣 Rune ble med Ida og jeg ble hjelp for Audun, unga har virkelig fått teken på surfinga.

Vi satte så kursen nordover og stoppet innom et slange senter ikke langt fra Weligama. Mannen som driver dette, fanger slanger som er i boligområder, eller som er skadet, har de i fangenskap i 3 måneder før han slipper de ut i jungelen, ham har virkelig respekt for dyrene. Hans far er lege og behandler slangebitt med naturmedisin. Dette var virkelig en overraskende god opplevelse, vi fikk masse informasjon om slangene og fikk håndtere de som ikke var så veldig farlige.









Vi fortsatte deretter nordover og oppover fjellene, veiene er som på vestlandet og det er nydelig landskap på siden av veien, vi bruker god tid og nyter utsikten.

Etter litt leting finner vi et ok gjestehus nær regnskog området, vi har et håp om å utforske regnskogen på egenhånd, men får vite av eieren av gjestehuset at man må ha guide og han er en erfaren guide (haha, Sri Lanka er litt slik), men han skjønner skepsisen vår og tar frem en bunke med gjestebøker med anmeldelser fra hans turer, så vi blir overbevist. Dagen etter bærer det inn i regnskogen.











Vi hadde en kjempe fin dag i regnskogen og så både slanger, øgler, apekatter og mange fine fugler. Fikk også med oss suvenir da den ene slagen byttet skinn når vi så den og vi fikk tatt med hele det gamle😊
Dag 4 på roadtrip dro vi på tefabrikken som vi så når vi kjørte ut til regnskogen. Vi fikk etterhvert forklart at vi ønsket en omvisning og det fikk vi.


Teen gjennomgår mange poster med tørking, knusing, sortering også gjentas prosessene med forskjellige metoder på veien til det endelige resultatet. Siste post er en valse som gjør at teen får den gode te lukten, ingen kjemikalier tilsettes.




Deretter satte vi kursen sørøstover , nedover flotte svingete fjellveier, google Maps og mamma finner fine veier hvor det er tydelig at ingen skulle tru at turister kunne komme kjørende🤣 Stoppet et sted for å kjøpe drikke, der var det frisør så pappa utnyttet sjansen til å lette litt på manken og skjegget, Audun raidet verktøybutikken og eieren syntes det var så gøy at han gav ham et håndlaget huggjern i gave😊

Nå har vi kommet til Hambantota og fått et fint familierom ved sjøen (mor synes godt de kunne vasket litt før vi kom, men far mener mor er prippen🤣). Dette er en havneby i stor utvikling og har en infrastruktur som vi fikk bakoversveis av, etter å ha snirklet oss nedover dårlige veier kommer vi plutselig ut på 4 felt med trafikkmaskiner!