Surfedager

Vi lever gode dager i Hikkaduwa, oppholdet går mot slutten og vi nyter de siste dagene. Vi tok bussen til Galle på onsdag, bussturen i seg selv er en opplevelse, Rune er overbevist om at ingen i Sri Lanka kan og kjøre, spesielt ikke disse bussjåførene, det er enten full gass eller full brems og forbikjøringer som får oss til å lukke øynene og be til Buddha, men vi kom oss frem. Tok tuktuk til surfestranda og leide oss brett. Vi øver og øver på å padle i gang for så å stå opp på brettet, det er så mye vanskeligere uten en instruktør som dytter oss i gang.

I går surfet vi litt her i Hikkaduwa, men været var overskyet, så vi utnyttet det til å få gjort noen ærender og slappe av.

I dag har vi leid brett hele dagen og surfet i mange timer, kroppen verker, men det er godt å være fysisk sliten. Her i Hikkaduwa bryter bølgene ganske hardt inne ved land noe som gjør at vi kan få noen skikkelige rundkast, Ida velger derfor å bli med som en av de proffe (de sitter stort sett på brettet og snakker). Audun sliter litt med selvtilliten og tar en time med instruktøren sin til å begynne med, da løsner det 😉 Etter mange mislykkede forsøk for mor og far blir Rune instruktør å legger brettet på land slik at han kan hjelpe Mamma og Audun, da gikk ting meget bedre. Hvordan vi skal løse det med å padle i gang på egenhånd lurer vi litt på. Men vi har fortsatt et par dager igjen å øve.

Å surfe gir en enorm mestringsfølelse når du endelig klarer å ri på bølgen, kanskje nettopp fordi det er ganske vanskelig 🤔 All heder og ære til pappa som ofret seg for å hjelpe meg og Audun, og Ida som tålmodig leker i vannet og tar bilder (vi vurderer å gi henne et kamera-kurs 🤣).