I dag har vi tatt det med ro i nærheten av der vi bor, vi har fått skifta olje på Bob og Cobra mens unga fikk hver sin fotmassasje.

Tok en liten kjøretur til en av de mange grottene, men dro ikke inn i den.

Vi spiste middag i sammen med verten og barna, verten er en god kokk så vi bestemte at vi spiser middag her hver dag, koselig og enkelt.

Rune har fått gjort litt kontorarbeid og unga har gjort litt lekser. Og vi har kjøpt snickers, første ordentlige sjokolade på 2 måneder, halleluja!! Selv om den var litt hvit og smakte jaktsekk-sjokolade så var den like nydelig som den du finner nederst i jaktsekken når du er tom💕

Det bor et tysk par her også, så i kveld har vi tatt en øl med dem og verten, mens barna har lekt (verten har to døtre på 6 og 8 år). Verten forteller om livet her, veldig gøy å høre om levesett og flomerfaringer.

PS: I går så vi et dyr som løp over veien foran syklene våre, når vi kjørte i nasjonalparken. Vi synes det så ut som en stor katt, men aldri sett noe lignende, så etter mye googling i dag fant vi ut at det var en asiatisk gullkatt, sjelden å se som de fleste ville kattedyr, så vi var heldige😊

Dagen startet med masse regn, så vi brukte god tid på frokost. Kl 12 var vi pakket på syklene og heldigvis var det opphold da.

Vi har fått en del regn på de 12 milene vi har kjørt, men ikke verre enn at det har gått bra. Vi kjører nok en gang igjennom flotte fjellområder. Syklene har gått bra og ikke noe problemer annet enn for den høna som valgte å løpe rett foran Cobra. Egentlig så er det vel mest flaks at det ikke har gått med noen høner før nå, vi svinger unna ca 150 hver dag. Frykten er en hund, for de er det mange av og de svinser også rett ut i veien til tider, spesielt nå som temperaturen er litt lavere så er det hundeparty i veiene.

Dagens etappe var til en ecolodge som vi hadde booket på booking, egentlig mest fordi det så rent og pent ut, var billig og hadde svømmebasseng. Vi trenger et sted å være mer enn 2 dager, så her blir vi i 7. Stedet er enda finere enn forventet, og det er en mix av hotell og homestay, perfekt for oss. Det ligger utenfor en nasjonalpark og området er lagt opp for turisme, med masse aktiviteter, hvis vi vil. Foreløpig skal vi bare slappe av her.

Kl 7 stod familien glum opp for å trene, for første gang i historien! Men fy så gøy det er å spille badminton med ordentlig racket og fjørball med ekte fjær!

Unga ville ikke reise fra hotellet og alle vennene sine, men mamma og pappa klarte ikke en natt til på 2 cm tykk matte…

Mamma var litt redd for å dra ut på Ho Chi Min veien så vi fant en liten vei som gikk i samme retning, denne går igjennom nasjonalparken. Litt regn fikk vi, så det ble ikke så mye bilder når vi kjørte der, men så vakkert! Veksler mellom jungel og landbruk.

Bob valgte å ta en liten pause på denne veien, kjedet hoppet av fordi det var blitt for slakt. Og når Rune sto å knota med skiftenøkkel så kom nabogutten som sto å så på med pipenøkkelsett og skralle.

Etterhvert kom vi til Ho Chi Min veien og til vår store glede er den veldig rolig, det er lite trafikk. Men vi begynte å bli sultne og det var jo ingen restauranter langs veien! Hver gang vi så et skilt som så ut som restaurant så var det frisør, utrolig frustrerende når man er sulten. Så da vi kom til et skilt og det var bord og stoler ute, så prøvde vi lykken, vi vet fortsatt ikke om det faktisk var en restaurant eller bare et hjem.. Men de syntes ihvertfall det var gøy å få oss på besøk og vi fikk mat, selv om det var en slags grynsuppe med innmat i (unga fikk heldigvis nudler). Og etter mat var det volleyballturnering, altså dagens andre treningsøkt.

Etter innmatssuppa var vi veldig klare for litt “vanlig” mat og siktet oss inn på en liten by med mange hoteller. Så nå er vi i Houng Khé og mette etter pizza og masse fritert mat.

Startet dagen med sol i Lak Sao og kjørte av gårde mot grensen i godt mot. Vi kom halvveis før vi tok igjen regnet, men det gikk overraskende bra å kjøre i regn, selv om vi ble litt kalde. Ved Laos grensa stod det flere hundre meter med lastebiler, heldigvis kunne vi kruse forbi og få stemplet oss ut av Laos, passkontrollen var en opplevelse i seg selv som ikke kan beskrives.

Grensekontrollen i Vietnam var langt bedre og svært hyggelig. Vel igjennom begge kontrollene ble vi enige om å ta inn på første og beste hotell for å få tørket oss og spise lunsj. Men det kom ikke noe hotell, ikke noe sivilasjon heller, bare jungel og en vei som snirklet seg igjennom den, utallige lastebiler og masse regn! Det gikk også overraskende bra og ved første landsby stoppet vi og tok en bolle (bokstavelig talt) og vi var skjønt enige om at vi har verdens tøffeste unger som er med på denne turen og på tross av sult, kulde, skumle lastebiler som tuter, er kjempe positive💕 Etter denne stoppen lettet regnet litt og lastebilene ble færre og veiene bedre. Vi kruser side om side med lokale ungdommer som smiler, hilser og ler, egentlig hilser alle vi får øyekontakt med..

Etter en liten stund kommer vi til et større sted og øyner håp om ATM, hotell og lunsj. ATM dukker opp og vi får tatt ut 3 millioner Dong. Ved siden av minibanken er det bryllup og masse pyntede mennesker. Vi kjører noen hundre meter før vi oppdager et gjestehus og får rom her. Dama som driver stedet kan ikke et ord engelsk, men tegnspråk funker her og. Rommet vårt ser ut som en sigøynerleir og lukter som et Laotisk bad, for mange av klærne våre er våte og henger over alt. Men vi fikk oss en dusj og tørre klær før vi gikk ut å spiste lokal nudelsuppe, ikke like god som den Laotiske, men vi ble mette (og trøtte).

Ruslet litt rundt i landsbyen, det er veldig mange barn som ønsker å snakke engelsk med oss, det er så hyggelig og vi har allerede falt for de vietnamesiske folka. De er veldig høflige og snille og litt mer utadvendte enn laoterene.

En tur i et lite marked gjorde at vi følte oss som dagens freakshow, damene synes vi er så fascinerende fordi vi er så høye, så de må ta bilder, helst av oss alle sammen. Men egentlig er de bare hyggelige og imøtekomne.

I morgen tidlig er vi invitert med på badminton trening kl 7, gjestehuset har innendørsbane.

Siste natt i Laos, for denne gang.. Visumet til Vietnam ble ikke godkjent og tar tre dager å rette feil (er ikke så lett når det som står i utfyllingsveiledningen ikke er det de vil ha, og at en ting funker for Rune, men ikke for meg). Så da drar vi inn i Vietnam for 15 dager, som vi kan være der uten visum.

Vi hadde sett for oss å dra ut til kysten, men akkurat nå så er det storm der, så vi kjører over grensa og ser hva vi gjør videre. Starter tidlig i morgen, krysser fingrene for at Bob og Cobra setter pris på å besøke sine hjemtrakter. Blir nok Laos igjen etter 15 dager, dette fantastiske landet 💕

I dag måtte vi forlate Nahin å dra til Lak Sao. Det er storm på vei fra Vietnam og Visa vårt utløper 2 november. Vi har søkt evisa for vietnam fra 1 november.

Kjøreturen fra Nahin til Lak Sao var kjempe fin! Flotte fjell, jungel og landbruk. Cobra og Bob koste seg og. Vel fremme i Lak Sao dro vi på leit etter et gjestehus, det første vi så på var deprimerende og møkkete, så vi reiste videre til et annet som så kjempe fint ut. Rommet var helt greit og badet ok, kjempe fin restaurant utenfor. Så da gikk vi rett for å spise, problemet var bare at de ikke hadde det vi ville ha på menyen og ikke klarte å si hva de hadde, så da gikk vi en liten tur opp på rommet, som vi oppdaget var veldig skittent og med skitne teppegulv. Men vi har nå fått i oss mat og luftet rommet. Og siden stormen er på vei og vi har satt vinduene på gjennomtrekk, så skal vi kanskje få sove, hvis vi ikke klør oss til blods. Tror midden trives godt her…

Vi koser oss i Nahin og har benyttet dagen til en motorsykkeltur over fjellet, uten bagasje. Det er fantastisk å kjøre i dette landskapet med jungel på hver side av veien og utsikt over et fantastisk mektig fjellandskap når vi kommer opp i høyden. Målet for dagens tur var cool pool som er en badeattraksjon, et naturlig rent basseng, eller vannkilde.

Cool pool var litt mer kommersiellt enn vi håpet på, men siden det ikke er noe særlig med turister i dette området så hadde vi kilden for oss selv, nesten. Det er en del asiatiske turister, men for oss så ser det ut som de reiser rundt å tar bilder av seg selv på steder.. Slik som her brukes kilden som bakgrunn, i stedet for å nyte en dukkert. Rune ble også en attraksjon for damene som ville ta selfier med hunken i badeshorts/kjempen (vi er litt uenige om motivet).

I dag våknet vi opp i en annen families hjem, en utrolig flott opplevelse som vi anbefaler alle som har mulighet! Vi fikk kaffe før vi gikk ned å vasket oss i elven. Vi har en teori om at algene i elva er bra for huden, for alle er så vakre i huden her.

Til frokost serverte de oss deilig fried rice, vi vil gjerne hjelpe til, men får ikke lov. Etter frokost badet barna i elva. Etterhvert begynte vi å pakke å tenke på veien videre. Unga ville gjerne være lenger, men vi måtte tilbake til Nahin for å ta ut litt mer penger. Og siden det er elvebåt festival i Nahin så lokket vi ungene med det. Men for et opphold vi har hatt i Konglor, blir helt rørt av tanken.

Turen fra Konglor til Nahin gikk problemfritt og vi kjørte direkte til minibanken som vi tok ut penger fra før vi kjørte ned til Konglor, den funket ikke for oss i dag… Prøvde 3 forskjellige kort, uten hell… Med under 300 kr i kontanter så det ut som eneste mulighet var å dra videre til neste landsby, men vi dro innom gjestehuset vårt for å snakke med eieren som snakket godt engelsk. Robert og Barbra hadde sakt i fra at vi skulle komme. Sinkpet var desverre ikke der, han var jo selvfølgelig på festivalen, men resepsjonisten ringte han og jeg spurte om han hadde noen tips til meg i situasjonen vi var i. Han sa at vi kunne bo på gjestehuset og låne penger av han, han viste om løsninger. Så resepsjonisten gav oss 800 kr (alle pengene i resepsjonen) og nøkken til rommet vårt. Igjen er vi rørt og lamslått av alle snille disse menneskene er💕

Vi måtte nesten ta en tur på festivalen og der var det yrende folkeliv, tror de fleste fra nærliggende landsbyer var der til og med familien vår fra Konglor💕.

Vi er nå så proppfulle av inntrykk at vi føler for noen rolige dager for å la inntrykkene synke inn. Kjærlighetskontoen er full og hjertene våre varme💕

I dag har vi testet ut Homestay, det vil si at vi bor hjemme hos en familie. I Konglor village så har et selskap hjulpet landsbyen med å etablere et Homestay nettverk, slik at det var lett for oss som er nye i gamet å finne et sted. Siden venninna til Ida gikk inn i et hus som hadde et slik Homestay skilt på døra, så spurte vi der, og der kunne vi bo.

Familien vi bor hos består av bestemor, mor og far, og tre døtre på 7, 14 og 15 år. Ida ble kjent med hun på 15 år i går.

Opplegget er slik at du får seng, middag og frokost for 50 kr pr. Pers. Vi fikk også være med de største jentene på secondary school og Ida og Audun var med i 1 undervisningstime der på Laotisk. Audun ble strategisk passert bakerst i klasserommet sammen med resten av rampen, og selv om de ikke snakket et ord engelsk og var 5 år eldre så stor koste han seg med å kommunisere med kroppsspråk. Ida lærte noen laotiske bokstaver og koste seg veldig. Begge sa at vi skal på skolen igjen i morgen, dermed basta! I morgen er det lørdag..

Audun ble med de eldste jentene bak på motorsykkel bort til jordet deres for å stelle dyra, plukke frukt og var verdens gladeste gutt når han kom tilbake.

Før solnedgang badet og vasket vi håret i elva sammen med 10 glade barn.

Vi spiste middag ved siden av familien, de ville at vi skulle sitte i salongen, de spiste på gulvet slik de vanligvis gjør. Selv om vi gjerne skulle spist sammen med de, så setter vi pris på at de gjør sitt beste for at vi skal ha det bra.

I dag våknet vi til skyer og torden, men ikke regn. Så vi tok en tur med kajakk før vi sjekket ut av resorten.

Vi har hatt en flott opphold på resorten, men langt over budsjett. Siden vi liker dette området med fjellene så godt så fant vi ut at vi tar en natt på et billig gjestehus og det fant vi i landsbyen. Men vi fant så mye mer! Vi fant en levende landsby full av barn! På gjestehuset var det en luseinfisert nydelig valp som vi har kalt Rusken, etter tillatelse fra eier så har vi brukt 3 timer på å klippe og vaske han, eddik var det eneste lusemiddlet vi fikk tak i. Rusken nøt behandlingen og ca 1000 lus senere (det værste jeg har sett) så han betydelig bedre ut.

Etter Rusken var ferdig dro vi ned til elva for at ungene skulle få bade. Siden det var rett før solnedgang så var nesten hele landsbyen i elva å vasket seg og koste seg i vannet. Ida og Audun koste seg med to lokale jenter.

Vi setter virkelig stor pris på Konglor og ser ikke bortifra at det blir flere netter.