I dag har vi kjørt 4 mil inn i Phou Hin nasjonalpark, utrolig vakker kjøretur som gjerne kunne vært 4 mil lenger. Det er fine landbruksområder langs veien og fantastiske fjellformasjoner.

Vi booket inn på spring river resort i to bambus hytter. Deretter dro vi til konglor cave som er en 7 km lang grotte med Nam Hindbound elva rennende igjennom hele grotten. Vi tok to elvebåter i sammen med Robert og Barbara igjennom grotten. Det var en ubeskrivelig opplevelse. En ting var alle de flotte formasjone inne i grotten, men det var også noe med storslagenheten i denne enorme grotten, som gjorde at vi alle 6 satt så og si tause hele veien og bare tok imot inntrykkene.

Vi spiste lunsj på andre siden av grotten før vi tok samme båtvei tilbake.

Na Hin is really the hidden treasure in Lao, in the limestone forest this small and quiet town sits. A few years from now everything will be changed, because they are developing a huge zipline at the viewpoint.

Robert and Barbara where oure guides to the nearby waterfall to day, but first Bob (the motorbike) needed som medical help. So 2 hours late we set of with the bikes in to the jungel, and drove as far as we could, thru some small rivers and bumpy roads, but Cobra and Bob were fine.

Then we walked about 2 km thru the jungle and up to the waterfall. Such a beautiful walk and a nice bath when we came to the waterfall.

On oure way back we almost crashed into this big girl.

Startet tidlig i dag på vår 10 mil lange tur. Bob brøt bare sammen to ganger i løpet av turen, en gang knakk bagasje rettet, men nok en gang fikk vi god hjelp av en lokal mekaniker.

Deretter startet vi på dagens første fjelloverganger, så vakkert! Og veldig svingete og bratt. Når vi kom ned i dalen stoppet Bob utenfor en butikk og ville ikke mer, Pluggen var litt sota, men Rune viste råd han hadde jo kjøpt ekstra plugg i Luang Prabang, eneste problemet var at når han åpna pakka så var det en brukt plugg. Men mamma og Audun viste råd, vi gikk inn i butikken og kjøpte ny plugg og da starta Bob.

Den neste fjellovergangen var enda vakrere! På toppen var det en utsiktsplass hvor vi kunne se utover det flotte landskapet.

Vi hadde fått en melding fra Robert og Barb om at de var på et gjestehus i Na Hin og siden vi satte pris på å ha noen voksne å snakke med så dro vi dit og flaks for oss så hadde de funnet et kjempe fint og til vår store fornøyelse et rent sted! Til en billig penge.

Robert og Barb ble med oss ut å spiste på restauranten vad siden av gjestehuset og etterhvert endte vi opp ved et hoppeslott som unga koste seg i sammen med mange lokale barn. Audun og Ida fikk kjenne litt på popstjernestatus da en stor jentejeng tok minst 20 selfies sammen med dem.

I dag tidlig lå Rune å leste uttalelser om Honda win. De var alle enige om at det er den minst pålitelige sykkelen du kan kjøre, laget av billige kopideler. Men noen uttalte at nettopp derfor skal du kjøpe og kjøre den, for den vil bryte sammen, og da møter du lokalbefolkningen og ser en fin side av Laos.

Så med det i tankene satte vi oss på syklene og startet på dagens etappe som vi nok en gang hadde to forskjellige oppfatninger om hvor lang var, jeg mente den var til Pakading og Rune trodde vi hadde blitt enige om å kjøre 10 mil lengre, men det gjør ikke noe, vi tar det som det kommer.

Og etter 28 km kom det.. En motbakke… Cobra klaget, jeg prøvde å gire ned for mer kraft, men nei… Stopp, midt i bakken. Syntes jo han gikk litt dårligere i dag, men tenkte at det bare var Bob som var blitt kvekere med ny olje. Rune kom ned igjen for å hjelpe og kjørte Cobra opp bakken, det viste seg at bremsene hang på.

Så med Rune på toppen så skulle jeg bare kjøre Bob opp… Note to my self:hvis du tenker skal bare, så don’t! Jeg har ikke kjørt Bob før og med 35kg bagasje og Ida bak meg så klarte jeg ikke å holde Bob på hjula og vi deisa i bakken alle tre! Bensin spruta ut av sykkelen og jeg fikk hjelp av Ida til å få han raskt på hjula igjen og ut i kanten. Ida var uskadd, takk gud! Jeg har litt skrubbsår på beina, men ikke noe farlig. Bob fortsatte å blø kraftig, bensinkrana var knekt av. Vi begynte etterhvert å fylle flasker med bensin som rant ut, det er nok av tomflasker i veikanten. Etterhvert fikk vi dytta Bob opp bakken og der var det noen matboder, jeg spurte om hjelp og da gikk damene bak veggen og henta en mann, de er her, men de ligger stort sett på en feltseng eller i en hengekøye mens damene jobber.. Mannen var veldig hjelpsom og henta først verktøy og senere flytende metall for å tette lekkasjen.

Så kom et par Tyskere på flotte BMW sykler. Han var mekaniker og hjalp til med bøyd fotstøtte. Paret ble der sammen med oss til sykkelen var klar og det var gøy å høre historiene deres, de har kjørt fra Tyskland og kjørt over et år og ser for seg enda et par år til på syklene. Takk for at dere stoppet Robert og Barbara, det var koselig.

Så takk til Hoda Win og mammas klønethet for da traff vi disse fine folka.

I dag har vi slappet av og gjort lite spennende, men vi har snakket mye om Laos, dette fantastiske landet som vi ikke helt blir klok på. I Laos så lever 1/3 av befolkningen under den internasjonale fattigdomsgrensen på 12 kr dagen, allikevel ser vi lite fattigdom. 80%av befolkningen driver natural husholdning og landet er så og si selvforsynt med mat. Det er importvarer i butikkene, men disse benyttes av et fåtall av befolkning.

Over alt i Laos henger det kommunistiske flagg og bilder av kommunististiske forbilder. Landet har nå sosialdemokrati, men inntil 1994 så var landet og grensene temmelig isolert, som resultat av dette er Laos et av verdens minst utviklede land. Men landet sitter på store naturressurser og har gode fremtidsutsikter. Langs veien ser vi nybygde bensinstasjoner med flotte tomme lokaler, som bare venter på at infrastrukturen skal bygge seg opp.

Laos er også verdens mest bombede land, i 8 år bombet USA landet under vietnam krigen, 2 millioner tonn! bomber ble sluppet over Laos, mange av bombene ligger fortsatt udetonerte, og etter krigen opphørte har 20 000 blitt drept eller skadet av udetonerte klasebomber, 40 % barn, da bombene kan se ut som en ball. Derfor kan vi ikke gå utenfor opptråkkede stier og veier.

Våknet litt grumsete etter en natt i muggrom (unga sitt var muggfritt), men da setter mann bare mer pris på renhet. Kaffen ble inntatt ute i nydelige omgivelser og etterhvert satt vi på syklene og suste avgårde.

Brunsjen inntok vi på en lokal matforhandler, der vi bestillte “det de hadde” og det smakte overraskende godt.

Så tuslet vi videre i godt tempo. Det er så mye å se langs veien, folk som fisker, rishøsting, kyr, geiter, nydelige grønnkledde fjell, elver og mye mer. Bortsett fra at Bob tok fyr og måtte slukkes med fanta så har syklene fungert godt i dag.

Nå er vi i Pakxan på et hyggelig gjestehus. Vi bestilte “det samme som nabobordet” på restauranten ved Mengkong, da den engelske oversettelsen på menyen ikke var Google verdig, feks ” kind of fried” og “boiled cow”. Og da fikk vi jo noe vi aldri ville bestilt selv, en gryte med kokende vann og ingredienser til å lage gryte selv, det var helt nydelig!

Da har vi kommet oss ut av byen med motorsyklene. Cobra elsker landeveien og brummer fornøyd når jeg gir på litt. Rune er litt misfornøyd med Bob Marley, som har dårlig kompresjon og litt slark i gira, men han har nok levd et hard liv og trenger litt omsorg.

Vi brukte 2 timer ut av byen og var ganske øre i toppen når vi endelig nådde landeveien. Audun brant leggen sin på potta i tillegg til å være klar for middag, så kl 16. 30 begynte vi å se etter en ok plass å spise (vi hadde gått over streetfood grensa). Plutselig midt ute i jungelen så vi en byggeplass til et nytt tempel, men ved siden av sto det restaurant og resort. Vi tenkte her kan vi sikkert spise, men når vi kom litt nærmere så fant vi ut at her vil vi sove og, vi har jo tross alt tilbakelagt mange nok mil på sykkel i dag… Trodde vi.. Etter en nærmere sjekk på Google så vi at vi har kjørt hele 6,5 mil på 5,5 time… Jaja, er man på tur så er man på tur, her er det ihvertfall kjempe fint! En flott resort som nå ligger litt i dvale på grunn av lite trafikk, med kuer, geiter, høner, gjess, vannbøfler og en katt. Rommene bærer preg av å ikke ha blitt vasket på en god stund, men det tåler vi.

Bilder kommer i morgen siden vi har dårlig nett.

Da er det kvelden her i Vientiane, vi har lagt oss til lading, for i morgen starter veien videre på motorsykkel.

I dag har vi fått fiksa syklene så de er i tipp topp stand. En vietnamesere med mye erfaring med Honda win sykler fikset alt vi trengte og de delene han ikke hadde laget han. 5 timer satt vi inne i verkstedet hans å så på han jobbe (ikke noe vits å hjelpe, vi hadde bare kødda det til for han). Vi har alle lært mye av denne mannen som ikke snakket et ord engelsk.

Vi har lært at service ikke koster. Du kan fikse det meste med pipesett, hammer, vinkelsliper og sveiseaparat. Vi har lært at jobber du jevt, trutt og nøyaktig så er du effektiv. Og vi har lært at fagfolk trenger ikke ha diplomer og fine lokaler for å være flinke.

Vi har i dag flyttet mitt inn i gryta av Vientiane, denne helga har det vært en lysfestival og siste dag er i dag. Vi er tilfeldigvis lokalisert innenfor festivalområdet. Veldig gøy og veldig slitsomt! Men rommet vårt er jo midt i så da kan vi avkjøle oss og ta en pause fra den ekstremt høye lyden.

Her finner du alt du kan tenke deg av klær, mat, biler osv..

Da har kjærringa og unga vært 3 dager i hovedstaden, gubben kom etterhvert. Nattbussen fra Luang Prabang var fin, men det var jo en buss, så vi var ganske slitne når vi kom frem. Vi ble stabla inn i en stor tuktuk og humpa oss inn i byen, der ble vi sluppet av utenfor et tempel kl 7 på morran. Ja.. Hva gjør vi nå? Jeg med to sekker, Runes 16 kg på ryggen og min 13 kg på magen, unga med hver sin 13 kg sekk… To jenter fra Colombia og USA hadde vært med oss fra Luang Prabang og ble sluppet av på samme sted, hun ene hadde sett noen åpne kafeer i den retningen vi kom i fra, så vi tuslet den veien. Heldigvis så måtte vi ikke gå langt før vi fikk sitte på en hotellkafe og ta en kaffe, der var det wifi, så vi satt der i 1, 5 time før vi tok en tuktuk til der vi hadde leid. Innsjekking var jo egentlig ikke før kl 14, men vi fikk prøve lykken. Flaks igjen, leiligheten var klar og vi fikk snubla oss inn.

Leiligheten ligger utenfor byen, akkurat slik at du ikke kan benytte deg av noen av godene, men det er ingen landsbysjarm. Restaurantene i området har enten tusen millioner fluer eller koster skjorta. Vi skjønner ikke helt området.

Men så kom pappa! Å verden ble et mye bedre sted❤️

I dag har vi vært inni byen å kjøpt oss en motorsykkel til, og i morgen flytter vi inn til sentrum et par dager for å rigge syklene slik vi vil ha de😁