Etter utallige advarseler om korrupt grenseovergang til Kambodsja så var vi veldig spente på grensepasseringen fra Laos til Kambodsja med syklene. Da vi ankom Laos grense var de hyggelige, barn løp rundt, uniformert lekte med de og stemningen var like løs og uformell som resten av Laos. Forresten, rett før vi kom til grensa ble vi forbikjørt av en konvoj med 130 Ford Rangere og Everester med masse logoer på og nr (vet ikke hva det var, men arti).

Rune ble bedt av den Laotiske betjenten om å kjøre over til Kambodiske grensekontrollen og sjekke om det var greit å ta med syklene inn i Kambodsja før han stemplet oss ut av Laos. Så Rune og Audun kjørte dit og dama var hyggelig og det bar greit med syklene, hun hadde dog virket litt utrygg i situasjonen. Så vi stemplet oss ut av Laos og kjørte til den Kambodiske grensa, dama ville at vi skulle si hvilken grense vi skulle ta syklene ut igjen fra og siden vi planlegger å selge de i Kambodsja så var vi usikker på det og siden hun ikke fikk noe godt svar så var det visst ikke så farlig. Til slutt spurte hun om vi kunne betale for å få inn syklene, siden vi hadde lest mange steder at folk hadde betalt 20 USD så sa vi at vi kunne betale det (vi hadde nok sluppet unna med å ikke betale, men vi valgte å ikke diskutere). Visa var heller ikke noe problem.

Så kjørte vi inn i Kambodsja på en veldig dårlig vei som støvet noe forferdelig og humpet litt mer enn Bob og Cobra satte pris på, så det ble litt sveising på bagasje”racket” til Cobra, heldigvis var det helt greit å få hjelp til fiksing i Kambodsja også.

Under en rompepause i veikanten kom det et fransk par på wins som skulle til Laos og var spente på grensepasseringen. De kunne fortelle at vi ikke hadde langt igjen til byen. De hadde kjørt fra Vietnam og synes Kambodsja var et fint land å kjøre i, gledelig nyhet for oss som bare har hørt at det er forferdelig.

Vi ankommer Stung Treng sultne, men fornøyde, fant en ATM og fikk tatt ut både riel og USD, virker som om begge valutaene brukes om hverandre. I det vi kjører rundt å ser etter et sted å spise så kommer en tysker og kona hans å stopper oss for å spør hva vi leter etter, de eier en restaurant og vi følger med de dit. Etter å ha spist finner vi et gjestehus (det kryr av de).

Etter en god nattssøvn i nydelige senger finner vi ut at vi blir en natt til. I dag har vi bare spist, ruslet rundt og sett på byen.

Så langt er vi veldig fornøyd med Kambodsja, folk er kjempe hyggelige og blide. Her i byen er det mye aktivitet og utvikling, det er relativt rent og pent her også.

Vi er fortsatt på Don Det, Rune har jobbet i to dager og Audun har mageproblemer (mest sannsynlig etter å ha drukket Mengkongvann når vi badet). Så vi har virkelig slått tempoet ned i slowmotion, bok I hengekøya, øl på terrassen og mye god mat (på oss som orker å spise). Faktisk har vi vært så rolige at vi voksne måtte ta en joggetur i dag tidlig for å bli kvitt noen lopper i blodet på mamma. Ida har kosa med dyra, som det heldigvis er mange av her.

I morgen skal vi flytte inn i sentrum på et litt mer luksuriøst hotell siden Audun er syk og ønsker det. Vi har det jo bra i hyttene, men etter funnet av temmelig stor edderkopp under doringen og monsterbille på dørhåndtaket, er det greit med litt mindre jungel inne på rommet.

Men det er med litt blandede følelser vi flytter inn i sentrum. Stedet lever av festende backpackere og narkotiske stoffer reklameres om i alle butikker og restauranter. Det kryr ikke av rusa ungdommer heldigvis, stort sett gamle slitere og utslitte ekspiditører. I matbutikken ligger sekker med magic mushrooms ved siden av risen og ved kassa så har sjokolade og tyggis blitt byttet ut med mariuana “grinder” og annet brukerutstyr som sosionomen vil kalle det. Får ta det som feltarbeid.

Nå har vi vært 3 dager i området som kalles 4000 øyer. Vi har vært noen dager uten wifi så det blir en liten oppsummering av de siste dagene.

Vi fikk testet ut ferje med Bob og Cobra, vi vil vel betegnende det mer som båter, men gutta var drevne og vi kom oss over, selv om Bob måtte en tur på verksted etter litt hardhendt behandling, men 30 minutter og 10 kr fattigere var det fikset.

Veien ned til Don Kohn som er den største øya, var kjempe fin å kjøre og 100 km gikk lett, luksus å kjøre på vei med asfalt! Det er tydelig at sør Laos har fått mere penger og hjelp til gode veier enn lenger nord.

Vi hadde ikke bestemt oss for hvilken overnatting vi skulle ta siden det er mange å velge mellom og det er hovedsakelig 3 øyer å velge overnatting på. Vi valgte selvfølgelig den 4 øya som kun har 3 overnattingssteder, Don Som. Måtte også ta ferje til denne øya, men dette var en litt større og stødigere type.

Mørket kommer raskt her og siden øya ikke har veier, bare humpete stier å kjøre på, så dro vi til den første vi fant. Dette var en homestay og vi fikk en hytte med stråtak og Laos style senger (5 cm madrasser). Verten lagde deilig middag til oss og til vår glede snakket han engelsk og kunne fortelle om stedet. Han og familien hadde flyttet dit for 6 måneder siden etter å ha arvet jord der og nå drev de å bygget opp stedet. Kineserne hadde kjøpt det gamle for å bygge Casino!!😔

Siden vi sover dårlig på matter så dro vi på leit etter gode madrasser dagen etter og fant et nydelig sted på andre siden av øya. Stedet drives av en nederlender og kona hans. Der var det en del andre turister også, men ikke mange. Vi skulle gjerne vært der noen dager, men uten wifi og måtte vi finne et annet sted slik at Rune kunne jobbe.

Vi dro ned til Don Det og fikk sjokk over at det fantes så mange turister i Laos. Her kryr det av overnattingssteder og restauranter. Vi har funnet et utgått backpacker sted som vi har for oss selv, med en fin og billig restaurant ved siden av.

Her er vi turister og har tatt båt å sett på elvedelfiner, det finnes bare 3 igjen  i Laos og det er sterkt truet på grunn av søppel i elva og mye fiske. Nå er det ikke så ille med søppel akkurat her, men men det er mye ødelagte fiskeredskaper i vannet.

Inntrykket vi har av 4000 øyer så langt er at det er “Syden”, veldig lagt opp for turisme, de lokale ser ikke ut til å like turister og vi føler ikke vi er i Laos lenger, men “Syden” er også fint og siden vi har funnet et sted for oss selv så kan vi velge hvor mye vi oppsøker. Blir nok noen dager for å bare slappe av.

Varmt! Lufta har stått stille i dag og tunge skyer har gjort det tiltider håpløst å være ute. Vi prøvde oss på en motorsykkeltur bare for å lufte oss, men selv det ble for varmt.

Vi kjøpte lonely planet bok om Thailand, Laos og Kambodsja I Pakse så jeg har hatt god lektyre I dag. Spesielt gøy å lese om Laos siden vi har blitt så glade i dette landet. Landet har masse spennende historie også.

Ps: fikk påpakk for at jeg glemte å skrive at Cobra var på verksted i går (alltid Bob som får høre det). Litt flaks at demperen valgte å dette fra hverandre igjen her i Champon. 120 kr kosta det👌

Ut av byen og ut på landeveien. Nydelig vei, vakre fjell og hyggelig lokalliv langs veien. Kort kjøretur til Champasak hvor vi fant ut at vi skulle ta en natt.

Midt på dagen så er det uutholdelig varmt for oss nordboere og vi klarer hverken å tenke eller gjøre noe utenom å kjøre motorsykkel eller sitte i skyggen. Champasak er en liten by, kjent for sin Wat Phu som er utgravninger av et tempel område fra 1100 tallet, vi har lyst til å dra å se på det i morgen tidlig, men vi får se om vi står opp tidlig nok til å rekke det før det blir for varmt.

Vi må ha fått et lite solstikk i dag for vi kjøpte billetter til et “dukketeater”, så i kveld har vi vært på Laotisk teater! Skulle være litt kulturelle, vi er ferdige med det nå…

I dag har vi hatt en kjøredag, vi startet med å komme oss ut av det området som ikke er dekket av Google… Veien vi valgte var like krevende som de andre i dette området, men med bagasje så tok det ekstra lang tid. Etter noen km ser jeg Rune, Audun og Bob som er 20 meter foran bli angrepet av en hissig hund som løper ut fra en innkjørsel. Vel vitende at når Rune kjører fra den så kommer jeg… Da var det bare å gi full gass og hoppe over alle dumper og sand på høyt turtall i 2 gir, vi slapp unna med skrekken.. Men 1 km senere var det bom stopp, hva skjedde, kom det noe i hjulet? Jeg og Ida går av og ser at demperen står rett ut i løse luften og sete ligger nedpå hjulet (derfor stoppen). Bob’s veihjelp kommer til unnsetning og ser at demperen på et finurlig vis har skrudd seg opp (aner ikke hvordan det er mulig).

15 minutter senere er vi på veien (stien) igjen og får humpet oss ned til hovedveien. Vel nede på hovedveien kjøper vi oss litt sticky rice og drikke. Bushveiene er fine, men veldig krevende med bagasje og passasjerer.

Vi har tilbakelagt 11 mil i dag, møtt en sint hund, kjørt sundt en gang, møtt en fransk backpacker med Honda win (tok en kaffe med han og fikk mange reisetips), sett presidenten (eller en annen VIP) med politieskorte, fått bananer av en familie når vi måtte ha akutt rumpepause, funnet et fint gjestehus og sett film mens vi spiste lørdagsgodt.

Ble desverre ikke flere bilder i dag, da vi begynner å bli litt vandt med fantastiske motiver, som ikke blir like fantastiske på bilde, som den dammen vi passerte i dagtidlig hvor Ida anslo at det var 1000 vannliljer, både blå og rosa!

I dag hadde vi tenkt til å bare ta det med ro, men eventyrlysten tok overhånd og vi spurte noen som bor på samme gjestehus som oss om veien til crocodile oppdrettet som er en del av prosjektet deres. Veibeskrivelse her er en utfordring, men ved hjelp av deres kart, Google maps og en lapp med det Laotisk navnet, så fant vi frem.

Sam forteller at de har noen lokale som finner krokodille reir i april og de tar de med inn i templet og avler de i ca 18 måneder til de er ca 1 meter lange, da settes de ut i det fri. Arten siamesiske krokodiller er utrydningstruet på grunn av mangel på habitat, våtmakene tømmes til fordel for ris produksjon. Det er ikke konflikter mellom de lokale og krokodiller så ulovlig jakt er ikke et problem. De lokale ser på krokodiller som voktere av etterverden (livet etter døden) og vil derfor ikke skade de.

Ida og Rune har prøvd frisørene på markedet i dag, Ida fikk vasket håret og Rune fikk klippet seg.

Audun var nysgjerrig på noen som fisket ved veien, så da endte vi opp med å gå en tur innom de også. Heldigvis er alle vennlige og setter pris på at vi er nysgjerrige på hva de driver med.

Å glemte nesten det obligatoriske verkstedbildet (flere dager siden sist) var Cobra som måtte til pers i dag på grunn av en røket bremsevire.

First, this article is not about the city, but the province. Second, you need a motorbike.. Because the roads are not devoloped jet and if you take the local buses you will probably have a sore bum after 15 minutes.

We are driving Honda win, but if you plan to rent a bike, rent a offroad/dirt bike, and you need to know how to drive one.

We can’t find any interesting information on Internet about this area, such a shame. Google maps are not updated either, we used Google map satellite and some guessing and luck. The area is enough for it self to take trip, but if you want some goals, Monkey forest is fun. This is a small forest with monkeys, the village think they are sanctuary and have bin taking care of them since people built this village. This you find on Google, but we choose a different route, that was so beautiful, this we found on satellite.

After Monkey forest we went to Hotay Pidok library, an old Buddhist tempel and library from 17th century. We didn’t understand how to behave and were a little lost, but they are making new information signs so I think it will be worth going there, at least for the ride.

Day 3 we went to the Turtle Lake, this is also “holy ground” and the village has saved the Turtles. They sell snacks you can give the Turtles, and they eat out of your hand, be careful they eat fingers to. Very nice experience, this turteles are so cute. There is a nice restaurant next to the lake also.

We are staying in a pretty large town, but it’s not on the map! Or it is, but it looks like a small village. Mouang Champon is a districtsenter. We found a really nice guesthouse, but it’s not on Google, really cheap, clean, and friendly staff.

The 4 day we went to a crocodile conservatory inside a temple. This will be a part of the Laos tourism, but they are still working with the community to drift the project. We where lucky to go there because people on the project are living at the same guesthouse as we do. The siamise crocodile in this area is tretened because the wetlands are used for farming. The project is taking nest into captivity and breed the crocodiles for 18 months before returning them to the wild. At the crocodile view we saw the 3 months old small crocodiles.

There is many roads around here, some are bad and some are really bad, but they are fun! So if you want to go, take your time and enjoy!

Dagen i dag har vært helt fantastisk! På morgenen møtte vi en fransk dame som også bor her, hun jobber med Eco turisme her og vi var de første turistene hun hadde sett på 1,5 måned.. I forhold til turisme så har jo stedet en lang vei å gå, nr 1 er vel å komme på kartet..

Etter en god frokost kjørte vi i mot apeskogen. Vi valgte en rute som ikke Google ville men som viste en liten vei på satellitt bilder. Og så glade vi er for at vi havnet på denne veien, eller stien som det til tider var. Det var så vakkert og så gøy å kjøre!

En liten drikkestopp på en nydelig liten restaurant ved veien når vi kom opp på hovedveien. Sitte å se utover sjøen og våtmarker i selskap av ender og gule frosker var bare helt herlig. Og når de fyrer opp Hotel California på anlegget så kommer stemningen og, selv om lydene fra våtmakene var musikk i seg selv.

På hovedveien gikk det raskt til apeskogen. Der ble vi møtt av mange søte aper som vi gav bananer. Det var skikkelig gøy og vi brukte lang tid i sammen med apene. Gutten i bakgrunn på noen av bildene var syk og satt der for å få penger (jeg vil ikke si for å tigge for han tok ikke kontakt), som første på turen så fikk han både mat, drikke og penger av oss. Vi gir av prinsipp ikke penger til barn som tigger da dette kan føre til at de må jobbe som tiggere i stedet for å gå på skolen, men denne gutten var nok for syk til å gå på skolen og det rev litt i hjertet da han så lengtende etter de lokale barna som kom fra skolen.

Idag har vi kjørt et stykke på vei 13 i retning Pakse, men fant ut at vi skulle ta en avstikker. Det skal være en Monkey Forest et stykke fra her vi havnet. Det var elendig vei i ca 20 km, men her er det veldig fint. Fant et gjestehus som ikke står på noe Google el. Men som er super fint og billig. Området er etter skiltingen et distriktssenter med blant annet distrikssykehus, undervisning og sportsseter og et helt nytt idrettsanlegg. Veien hit er dårligere enn en vanlig norsk traktorvei, merkelig. I morgen drar vi opp til apeskogen å kikker, blir her i 2 netter (minst). Kveldsmat idag ble kjøpt i grøftekanten, vet ikke hva det er og har ingen, jeg gjentar INGEN interesse overhodet å finne det ut heller.

Også utenfor der vi bor