Nå har vi feiret både julaften og 1 juledag her i Siem Reap.

Julaften laget vi stor buffèt sammen med Robert og Barbara, jula handler jo tross alt om å spise ikke sant? Og vel inne i den deilige middagen så kommer V og Milly med mere mat. Man skal ikke tulle med tradisjoner, men en alternativ julemiddag med deilige salater, salami, oster, kjeks, hvitløksbrød, bratwurst, brun saus, poteter og and alá Asia smakte utrolig godt og julestemningen kom selv om treet var ei pynta palme. Det viktigste er å være sammen med de man er glad i, uansett hvor i verden man er.

Gaver ble det også, og vi har lært at barna blir like glade for en leke som 15. Vi håper vi klarer å ta med oss denne nøysomheten ovenfor ting hjem.

All good things come to an end.. 1 juledag var avreisedag for Robert og Barbara, veldig trist å si adjø, men vi er så takknemlig for at vi fikk tilbringe enda en uke sammen med de og til og med julaften ❤️

Vi har vært med å besøke en skole som drives av frivillig arbeid og veldedige midler. En skole som fokuserer på å lære barna mest mulig for å komme seg ut av fattigdom.

Mye inspirerende arbeid. “We try not to say “don’t” som much, instead we focus om what they do rigth”.

Lille julaften er litt annerledes her, men vi opplever ting sammen som en familie og det er det viktigste for oss. Når vi er inne på familie så har vi fått kjøper på Bob og Cobra i dag, selv om vi virkelig ikke vil selge de, men vi beholder de frem til vi drar fra Siem Reap.

Fordelen med motorsykkel er at vi ikke trenger å planlegge alt, så i dag bestemte vi oss for å dra å se hvordan de lager silke. Endelig litt motorsykkel kjøring igjen! Ida var helt på gråten når vi kom frem til silkegården, vi kan ikke selge Cobra mamma, vi må sende han hjem. Så selv om barna har vært lei timer på sykkelen så ser de nå hvor mye moro vi har med de.

Silkegården var en flott opplevelse, vi fikk en super guide som viste oss rundt. Skal ikke skrive så mye, men prosessen for å lage silke er som følger: silkeormene lever i 47 dager, de spiser i 24 dager, så begynner de å spinne silkekokonger og når de er ferdigså drepes 80% av larvene enten ved at de legges ut i solen eller at de legges i kokende vann, deretter spinnes silken til tråd. 20 %får leve litt lenger og formere seg, deretter dør de.

Vevingen var virkelig imponerende, de beste vever med 82 spisepinner og virkelig avanserte mønster. Her må de bruke hode, armene og beina hele tiden, Auduns kommentar; nå skjønner jeg hvorfor det ikke er noen menn her🤣

Etter silkegården dro vi til en innsjø hvor de lokale dro for avslapping på søndagen. Her fikk vi stråhytte og hengekøyer.

Jul i Kambodsja: 🎶Nå har vi fått hushjelpen til å vaske gulvet og vi har fønni bord og vi har bært opp palma og vi har pynta ho, nå sitt vi der å kvile å puste på ei stund. 🎶

Vi så på plastjuletre, men plastic er virkelig ikke fantastic. Så da ble det julepamle i år. Vi er så heldige å ha en stor takterrasse for oss selv og de som jobber her har vasket og ordnet i stand til oss. Nå gleder vi oss til jul!

Tok en tur inn til byen for happy hour på fotmassasje, 2 usd for en time! Etterpå travet vi litt i gatene og Ida kjøpte julekjole.

Og vi fant Circle K, som her er døgnåpen kiosk.

I kveld har Rune testa kjøkkenet våres, ja terrassen har også eget kjøkken (kan det bli bedre?). Så vi har fått servert kjøttkaker med brun saus og poteter, det smakte himmelsk!

I dag har vi vært på hotellet, badet og gjort lekser. I kveld har vi vært på sirkus sammen med Robert og Barbara, unga fikk sitte på med syklene deres, noe som var veldig stas. Sirkuset drifter også en skole for fattige barn, slik at de får en vei ut av fattigdom, her lærer de kunst og sirkusaktiviteter i tillegg til ordinær skole, skolen har 1200 elever. sirkuset var en blanding mellom komedie og akrobatikk.

Etter sirkus dro vi inn til byen for middag. Vi var veldig glade for at Robert kjørte først å viste vei, trafikken var helt sinnsyk i kveld og det var en del politi på veien. Siden Robert og Barbara har store sykler så slapp vi å bli stoppet, politiet stopper gjerne utlendinger som følger trafikken, fordi trafikken ikke følger trafikkreglene, men store motorsykler er det stort sett mektige i departementet som eier så politiet er redde for disse.

I Tanzania er det et senter som driver oppdrett av rotter som de trener til å finne landminer, disse eksporteres til land som trenger de. Vi var på senteret som importerer og drifter slike rotter her i Siem Reap.

Kambodsja er det landet i verden med mest landminer og hvert år skades et stort antall mennesker av disse, bare i fjor var det 81 amputasjoner på grunn av landminer her i landet. Rottene er 3 ganger så effektive til å lokalisere miner som andre metoder. Vi fikk en demonstrasjon og det var virkelig fascinerende hvordan de jobber.

Kambodsja har flest miner som er laget for å skade og ikke for å drepe, det er vanskelig å forstå hva som er motivasjonen for denne formen for krigføring. Her er de fleste minene etter borgerkrig, som gjør det enda vanskeligere å forstå.

Å rydde landet for miner tar lang tid, men målet er å være ferdig innen 2025, med de ressursene de har nå vil de ikke lykkes. Vi fikk se et arbeidskart som var på 3,5 mål, der hadde de funnet 100 miner!

Vi er så imponert over disse rottene og menneskene som gjør denne viktige jobben. De virker også stolte og glade i jobben sin.

Robert og Barbara var også med til senteret og Robert var guide på veien dit, kjempe gøy å følge etter Robert i trafikken, tempoet er jo litt høyere enn vi vanligvis holder, men det er ikke noe problem. Vi føler oss trygge i denne trafikken, selv om det er en helt annen kjørekultur og mange kjøretøy, så forstår vi hvordan den fungerer.

Over til noe helt annet, vi dro på 3 D kino på kvelden, jumanji. Kjempe gøy!

Vi har nå ankommet Siem Reap en stor by i Kambodsja. Første dagen slet vi med å finne oss til rette, vi er nå på et hotell med svømmebasseng. Etter 3 måneder i stort sett grisgrendte strøk i Asia så er kontrastene enorme. I går tok vi tuktuk inn i sentrum av byen, der er det gågate og masse turister! Men det var faktisk gøy, på en helt annen måte enn tidligere, vi fant en tacoresturant og bestilte Taco! Vi fikk latterkula når Audun lukter på tøyservietten og blir i ekstase over at den lukter rent og tøymykner.

Her er det masse vestlige fasiliteter og i dag har vi vært på shoppingsenter og på lekeland. Vi har kjøpt mjølk og brød, smør og pålegg og det er overraskende hvor mye glede noe så enkelt som det kan gjøre.

Våre tyske venner Robert og Barbara bor også på dette hotellet og det var så koselig å se de igjen. Selv om vi ikke har kjent hverandre så lenge så har vi blitt veldig glade i dem og setter stor pris på deres selskap.

Kambodsja viser seg fra sin beste side i dag også. Deilig frokost fra markedet på terrassen i det fine gjestehuset. Fine veier og hyggelige folk. Stoppet for lunsj i en landsby, deilig mat. Rune sjekker Google og finner ut at vi er rett ved Asias eneste “pyramide”, rester etter Angkor riket. Vi blir enige om at vi sjekker det ut, og leier oss inn på et gjestehus slik at vi kan legge fra oss bagasjen.

Veien til “pyramiden” Kaoh Ker er helt fantastisk! Vi storkoser oss der vi kjører igjennom vakker natur og en ro senker seg over oss, skogensmagi eller gode guder? Det ligger mange tempelruiner langs veien. Angkor var et enormt storslagent rike år 800-1400, allikevel er det ufattelig hva de klarte å bygge av praktverk lenge før maskiner ble oppfunnet. Det er også ufattelig hvordan de har fraktet millioner tonn med steinblokker inn i denne skogen(det er hverken fjell eller elver i nærheten) . Tempelpyramiden ble bygget i år 921 og er 36 meter høy med massive steinblokker.

I det vi er nede igjen går sola ned og vi kjører hjem i nydelig lys som får den magiske skogen til å virke enda mer gudefylt. Ute av skogen må vi stoppe å la inntrykkene synke inn, da ser vi den røde fullmånen stige opp.

13 mil på Bob og Cobra i dag, hadde egentlig tenkt å ta døgnkvilen etter 8 mil, men siden det var et stusselig sted, kl var bare 14 og veiene var så fine å kjøre så tok vi neste etappe i samme slengen.

Ruten vi har kjørt i dag går igjennom store fruktplantasjer og mye flatt landskap. Den kambodianske villmarken er som i resten av verden truet av hogst og ekspanderende landbruk (her frukt). Naturorganisasjoner er i et dilemma i Kambodsja, på den ene siden er truede dyrearter og villmark, på den andre siden et folk som prøver å bygge opp landet med de ressursene som er tilgjengelig, etter å ha levd i et helvete (var det peneste jeg kom på).

Vi er virkelig fasinert over Khmer folkets vennlighet. Etter å ha fryktet korrupsjon, landeveisrøvere og folk som vil lure deg, så møter vi vinkende trafikkpoliti, smilende og vinkende folk langs veien, folk som gir deg tilbake penger hvis du gir feil (selv om de skjønner at du ikke har peiling).

Byen vi er i nå er hovedstaden i denne provinsen, mer har jeg foreløpig ikke funnet ut om den.

Lenge siden forrige innlegg, vi ble lenger på Don Det enn vi tenkte, på grunn av Audun sin mageinfeksjon. Vi ble etterhvert knyttet til mange dyr på øya også🤣 Av en eller annen grunn så får vi en liten dyrehage hvor enn vi drar… På Don Det var det mange hunder og katter som ikke hadde det så bra, siden det ikke finnes sterilisering av hunder og katter her og de vandrer fritt selv om de har eier, så blir det mange hjemløse hunder og katter. Den dårligste hunden lå midt i gata i Don Det (i håp om litt rester), de første dagene ga vi han ingenting, da tanken var at han snart ville dø og det var vel ingen grunn til å utsette det ved å gi han mat. Han klarte nesten ikke gå, super lange negler, lammelser og ekstremt tynn. Men vi klarte ikke la være, vi kjøpte hundemat og skål og etter et ordentlig måltid virket hunden dobbelt så stor og mye friskere. Vi oppdaget årsaken til lammelsene, han hadde mange hundre flått! Vi fjernet flått på han hver dag, men etter 10 stk om dagen ville han gå, så han var fortsatt full av flått når vi dro og selv om dama i butikken ved siden av der han lå fikk hundemat og oppdrag å fore når vi dro, så har han dårlige fremtidsutsikter.

Vi fikk en huskatt også, han var frisk og fin og gav oss mye glede. Hadde huskatt første stedet på øya også…

Tok oss en dag ved bassenget på nabohotellet da det ble litt kjedelig å holde oss i ro uten noe spesielt å gjøre, det var deilig.