12 mil har blitt langkjøring for oss, vi er tilbake i 1970 i forhold til våre sykler og selv om jeg ikke var født på 70 tallet så tipper jeg 12 mil var en langtur da og.

Men i dag så har vi kjørt på skikkelig fin vei! Vi har stoppet ofte, kjørt fort (ca 60 km/t noen ganger til og med i 70) og brukt dagen godt, synes vi selv.

Vi har faktisk sett dinosaurspor, forsteinede. De var i elvebredden og det var tydelige “gåspor”. Rune var mest fornøyd med at han fortsatt har de største føttene i Laos, selv ikke dinosauren slo han…

Gutta holdt på å få et vel nært møte med en bøffel som fant ut at kan skulle løpe over veien (den første bøflen vi har sett løpe) foran Bob, men med stivt bakhjul og svidd gummi stoppet de akkurat i tide. Et par km senere var hjulet flatt etter påkjenningen og Bob måtte på verksted (siden vi ikke har kompressor, Rune kan skifte hjul altså). Dagens mekaniker var av det eksentriske slaget og mer opptatt av å lage ablegøyer enn å skifte slange så det ble mørkt før vi var ferdige. Men vi fikk kjøpt vafler i en bod ved siden av og vi var fremme i den landsbyen vi hadde som mål, så det gikk fint.

Vi startet dagen med å dra på krigsmuseum i Khé Sahn. I Khé Sahn hadde USA en stor base under Vietnamkrigen, mye fra denne basen er inntakt og museet ligger på den gamle basen. Unga var overrasket over at det var innlagt strøm i skyttergravene og da vi forteller dem at strøm opplegget vi har i huset vårt er mye eldre så går det opp for oss at det er jo ikke så veldig lenge siden denne krigen.

Etter en lang frokost (tok 1 time å få maten), så satte vi av gårde til grensa. Grensepasseringen gikk overraskende bra i dag og. Vel inne i Laos måtte Cobra en tur til mekaniker for å få sveiset fast en fotstøtte som løsna, 10 kr.

Vi er tilbake igjen på fried rice og digger det. I Laos smiler alle og vi har strålende veier og lite trafikk. Vi tar inn på gjestehus i M.Sepon et tettsted med overraskende stort utvalg. Deilig Laotisk middag på naboresturanten og et stort marked hvor unga fikk hilse på en liten søt apekatt.

Med Bob fikset (Cobra fikk også nytt batteri), så dro vi i mot grensa. En kjøretur som forsåvidt er en fin tur i følge Mr. Bamboo som er en motorsykkel-entusiast. Vi er ikke like entusiastisk over å kjøre motorsykkel i Vietnam, selv om det virker som det er tryggere enn for eksempel buss og minivan, så er det krevende fordi du alltid må være 100% oppmerksom. Så vi gleder oss til å krysse grensa til rolige Laos i morgen og se litt rundt oss når vi kjører.

Vi leide oss inn på det høyeste hotellet i Khé Sahn og fikk etter barnas ønske rom i 6 etg. 2 etg har svømmebasseng og 3 etg har lekeland, 8 etg er Cafe. Desverre er bassenget ikke i bruk for øyeblikket da det må byttes vann, men unga har kost seg i lekeland i flere timer.

Nå er vi på rommet og prøver å roe ned, men det er to brylluper utenfor som lager et forferdelig leven!

Vi må komme oss i retning LaoBao (grensa til Laos) i dag, men regnet virkelig øser ned, så hva gjør vi? Vi har lest noen blogger som skiver at det er enkelt å ta motorsykkelen med på toget, så vi spør han som eier gjestehuset der vi bor om det går greit fra Dong Hoi til Dong Ha, men dette er ikke en mulighet for denne forbindelsen. Neste mulighet er å kjøre til Ho Chi Min veien som ligger et stykke inn i landet i ly for regnet, men da må vi starte tidlig for det er langt og øde, så ingen overnattingssteder på veien. Å kjøre motorsykkel i dette regnet er ingen reell mulighet, for det første renner det dype elver i veien og for det andre ser vi ingen ting.

Mr. Bamboo som eier gjestehuset har en stor Chevrolet pickup, så vi spør han om han kan kjøre oss og det kan han, han har også et sted vi må se på veien The DMC, vi er egentlig ikke veldig lystne på turistattraksjoner, men han mener vi må se dette stedet fra krigen så vi sier ja takk, litt utenfor budsjettet koster turen oss ca 600 kr, men vi har ikke mye valg.

Dagens beste avgjørelse! Mr. Bamboo forteller oss masse om Vietnam på hele turen, så mye vi ikke ville visst uten denne turen. Han tar oss på en guidet tur på DMC som er grensen mellom sør og nord vietnam, museet viser mye historie og dette er faktisk et sted å besøke! Og vi fikk masse tilleggsinformasjon fra Mr. Bamboo.

Regnet virkelig øste ned i perioder og trafikken var brutal, så vi var veldig lykkelige over avgjørelsen. Det morsomme var når vi reiste så hadde vi ikke sitti i en vanlig bil på 2 måneder, så vi var i ekstase over at bilen rullet så mykt, nesten så den fløt på veien 😂. Se innlegget til Bambooshouse for flere bilder😊 https://www.facebook.com/196183340921139/posts/448515082354629/

Vi ble kjørt til valgfritt gjestehus og fant et superbillig og kjempe fint på veien ut av Dong Ha og mot Lao Bao, så i morgen kan vi bare sette oss på syklene å kjøre rett frem på en vei uten så mye trafikk ( en liten tur på verksted med Bob først ). Krysser fingrene for oppholdsvær i morgen🤞

3 dagen med regn Dong Hoi og etter å ha sett noen sider av byen som bare er triste så er stemningen heller dårlig. I går når vi skulle bade (selv om det regnet) så kjørte en dame foran oss med fullasta scooter, vel nede på stranda ser vi dama kaste store poser med søppel ut i havet. Hele stranda er dekket med et belte av søppel som vi først trodde kom fra båter ol. Langs strandpromenaden er det egne søppel fyllinger og i når vi var på butikken ved moloen så vi søppelvogner med tipp, frykter på grunn av plasseringen at disse tømmes rett ut i brakkvannet😢

Vi drar snart tilbake til Laos hvor det også er søppel, men forbruket er mye mindre og befolkningen er liten, 7 millioner i Laos mot 90 millioner i Vietnam! Å være så nær denne søppeltragedien tærer veldig på psyken, spesielt når det er ingenting vi kan gjøre med den.

Men alt er ikke elendighet altså.. Vi tok en tur til sanddynene i nærheten når det var oppholdsvær, leide akebrett, selv om føret var noe trått etter mye regn, så var det gøy å være der. Fikk en bløt kjøretur tilbake.

I kveld lettet været og månen kom frem, så etter middag gikk vi ned på stranden med en øl. Ungene som bare skulle vasse endte raskt opp med å leke i bølgene i måneskinnet, idyll. Vi var enige om at det kan være kort vei fra hælvete (tidligere i dag når vi kom kliss bløte tilbake fra tur og var både kalde og sultne) til himmelen.

Tiden var kommet til å ta forvel med Phong Nha Ecolodge og den snille familien, som sendte med oss matpakke. Vi har hatt en fin uke der, men nå var vi klare for nye eventyr.

Turen ut til kystbyen Dong Hoi gikk fint og vi måtte ta en liten stopp å ta inn inntrykket da vi plutselig kjørte igjennom en furuskog! Audun synes mamma er kjempe rar som er så interessert i skog, tror det er ligger i DNA’et så du vil nok bli det du og lille venn..

Og raskere enn forventet så begynte vi å lukte havet og 5 minutter senere så vi havet for første gang på turen! Egentlig litt rart å tenke på siden vi pleier å oppsøke havet når vi drar på ferie.

Vi så på et gjestehus som ikke var helt hva vi var ute etter, men fant ut at det var lurt med lunsj før vi letet videre. Fant en liten strandbod med sjømat, gloseboka med engelske sjømatretter var lukket så vi tok en råsjans på scallops (fordi magefølelsen da at det vet vi hva er og det er godt). Og magefølelsen hadde rett, vi fikk nydelige grillede kamskjell med vårløk, karamellisertløk og peanøtter(!).

Deretter var det greit å finne husrom, rett ved stranden 🌴🌊 Og det tok ikke lang tid før vi lekte i bølgene. Selv om det var sterk vind og litt regn så var vannet deilig!

Råtne kropper trengte virkelig litt bevegelse i dag og mor fikk overtalt unga til å bli med på jungel vandring. Som skrevet tidligere er det ikke mulig å bare gå i jungelen her på grunn av udetonerte bomber, så dette var soft jungelwalk på oppmerket og tilrettelagt sti.

De første hundre meterene var harde, men etterhvert våknet kroppene våre til live igjen.

Etter en sykkeltur og en dukkert i bassenget tok vi turen i mot Bong Lai Valley, etter anbefaling fra verten. Vi hadde ikke veldig store forventninger siden vi er litt skeptiske til turiststeder. Men etter å ha tatt av hovedveien og inn på en vei som tidvis var traktorvei og enda oftere asiatraktor-vei ble turen mer spennende. Vårt mål var helt i enden av veien, 5 km fra hovedveien og bortsett fra noen skilt så var det ingen ting som minnet om turistattraksjon, her gikk livet sin vante gang med landbruk.

Vel fremme var vi nok så sultne og på menyen var det blant annet selv oppdrett gresshoppe, fritert, det måtte vi prøve for Rune har mast om å spise insekter helt siden vi kom til Asia, men vi har kun sett de utilberedt på markeder.

Bortsett fra gårdsliv og restaurant har dette stedet to husker, en vanlig og en litt mer ekstrem, men med sikkerhetssele. Mamma var først ut, og det var en herlig opplevelse, mest på grunn av naturen rundt, himmelen og lyset.

Vi ble på stedet i flere timer, kun fordi det var så fint der og så herlig energi på hele stedet.

Phong Nha nasjonalpark er inntektsgrunnlaget til dette området, det arrangeres masse turer og aktiviteter i forbindelse med denne parken, spesielt populært er forskjellige grotte turer. Siden vi prøver å unngå turistfeller så holder vi litt avstand når alle muligheter blir presentert, men i dag kjørte vi inn i Nasjonalparken. Bob og Cobra tok oss 3 mil igjennom parken, opp og ned bratte bakker på nydelige veier, vi kunne ikke hatt bedre guider (kostet oss ca 20 kr i bensin) .

Nydelig landskap og masse sommerfugler, rett og slett vakkert!

Vi skulle gjerne vandret i denne parken, men dette er det området i Vietnam med flest udetonerte bomber etter krigen, så det er strengt forbudt å gå rundt i parken uten guide eller merkede stier. Kanskje vi får med barna på en slik rundtur i morgen.

Vi har også unnet oss selv 1 time med massasje, alle 4, det var helt nydelig!

Unga ville ikke dra noe sted i dag, så da ble vi her på homestay /Lodge. Vi voksne ble litt rastløse, men det er forståelig at unga trenger litt hvile fra inntrykk.

Vi har bada, gått tur og kjedet oss, men det er nok greit å kjede seg litt og.

Spiste deilig middag med familien og ble invitert til “wine” med verten og brødre litt senere.

Brødrene ribba og delte opp ei and som de grillet, dette er snacksen til “wine”. Wine er egentlig hjemmebrent risbrennvin, som de tilsynelatende drikker ganske ofte, gutta sitter å drikker og spiser i flere timer mens konene deres sitter et annet sted å spiller poker. Vi måtte rulle inn håndkle etter en shot, men det var en fin opplevelse.

Unga koser seg med jentene som bor her💕