Det var planen, google ga den 5 stjerner og vi så frem til en dag ut i naturen og ut av byen, vel vitende om at vi ikke kan trå utenfor vei og sti på grunn av miner (området er ikke ryddet). Det var hardt å stå opp tidlig for å kjøre etter en fin nyttårsfeiring, men godt å komme seg på sykkelen. En del trafikk var det, men vi regnet med at det ville minske jo nærmere nasjonalparken vi kom. Feil! Trafikken var jevn hele veien og vel fremme ved porten til nasjonalparken var det lang kø med biler. Vi hadde lest at det ikke var mulig å komme seg opp til fjellet med tuktuk, men motorsykkel og 4×4 gikk greit, det skulle også være en fin 2 timers “hike” for de som foretrekker å bruke beina, med dette så vi for oss en kjerrevei og ble svært overrasket når vi skjønte at vi var på vei opp på fjellet, for det var jo en “vanlig vei, dog enveiskjørt (opp før kl 11, ned etter 12).
Men det var gøy å kjøre oppover på fin vei og med natur rundt oss, også veldig fasinerende at det sto 3-6 vakter for hver sving.. Det var også en masse sivile i grøftekanten (vi vet ikke hvorfor, men tror de stelte veien). Når vi var oppe på toppen var det en ny bom og vi ble vist veien til waterfall, tenkte at da ser vi på det først. Og da starter “morroa”, kambodiene er vist ikke noe opptatt av natur (uttalelse fra Khmeer eieren av hotellet) og det forstår vi når vi kommer dit, de har flyttet byen til naturen…. Vannet i fossen skal visstnok være hellig og det er et populært pikniksted for Khmeer folket. Det er også fossen som Lara Craft løper til og hopper ned, i fra filmen Tomb Raider. Det er sikker 10 000 mennesker samlet i området rundt og i fossen, store sterioanlegg dundrer på full guffe, det er boder over alt og du kan kjøpe alt fra mat og klær til skjelettdeler og tenner fra utrydningstruede dyr. Altså dette er oppe i fjellet i en nasjonalpark!
Vi prøver å klatre elva nedover i håp om å komme bort fra levnet, men gir opp når vi ser elva flyter over av søppel og de som sitter ved den bare kaster ølboksene i elva når de er ferdige, det er håpløst.. Vi klatrer opp igjen og går mot sykkelene igjen, vi må bort fra dette horrible stedet. Jeg tror det som gjør mest inntrykk er kontrastene fra den vakre naturen og de forferdelige menneskelige rekvisittene.
Vi kommer oss ut av folkemassene og får kjørt til et område med mindre mennesker, der tar vi en liten picnik før vi setter kursen nedover igjen.
På vei ned stopper vi på en utkikksplass og får tatt noen fine bilder, skjønner hvor google fant sine..
Det er en mager trøst at områdene utenfor veiene er utrygge på grunn av miner, derfor får de være uberørt, enn så lenge, men landdyr finnes så og si ikke på grunn av krypskyttere (og miner), så her er det bare fugler.
Vi tror dagen i dag er den merkeligste vi har opplevd og selv om det ikke var en god opplevelse så var det nok en opplevelse vi ikke kommer til å glemme. Merkelige greier…
Skredderstua family adventures 