Har egentlig ikke gjort så mye annet enn å bade og spise i dag. Starter dagen med frokost, så snorkling utenfor bungalowen, plutselig er det lunsjtid også er det stranda til sola gikk ned og da var det jo tid for middag 🤣 “Eat, sleep, move”

Vi bor rett ved havet og restauranten til stedet har veranda over havet, mens vi sitter der å spiser frokost ser vi stimfisk som hopper i havet, etterhvert forstår vi hvorfor når vi ser delfinen som jakter på de ca 50 m fra frokostbordet vårt! Vi vurderer å ta på dukkemaske å hoppe uti, men vil ikke gå i fra synet heller. Senere når vi sitter å speider ned i vannet så ser vi masse fine fisker og to små blekkspruter.

Vi kjørte en tur for å se etter et dyresykehus vi hadde lest om, men fant det ikke (fant noe som kan være et nedlagt dyresykehus). Ble en lang kjøretur med de stusselig scooteren, mor er støl i beina som er alt for lange for scooterkjøring.

Tilbrakte de siste timene før sola gikk ned på stranda, unga fant en svensk gutt å leke med, første ungen de kunne snakke norsk med på hele turen. Audun klatra også opp i en liten palme å henta kokosnøtt til mamma. Hadde lagt igjen telefonene i hytta så ble ikke noe bilde av hverken kokospalmeklatring eller solnedgangen i dag.

Dårlig start på dagen siden Rune ikke sov noe særlig i natt,grunnet festing både på naborom og generelt over alt, men heldigvis hadde vi booket et annet sted for de neste dagene og etter frokost og en dukkert så kunne vi chekke inn på våre kjempe fine bungalower, her hører vi bare bølgskvulp, fugler og sirisser❤️

Har leid oss to scootere som etter en kjøretur har fått navnene Dolly og Minnie, savnet etter Bob og Cobra ble ikke mindre når vi prøvde kjøre komforten på disse. Men vi kommer oss rundt på en trygg måte og dit vi vil.

Det er så kule veier her, opp og ned og masse svinger. Kjørte sørover egentlig mest for å ta en kort tur. Kom etterhvert til en bom hvor vi måtte betale 200 Bath (ca 80 kr) for å komme inn, vi diskuterte litt, men hadde lyst til å finne ut hva som var på andre siden. Der fant vi et forlatt cruise ship som inntil 2012 ble brukt som luksushotell, men som på mystisk vis bare er forlatt. Noe av resorten rundt shipet er fortsatt i drift og består av mindre ombygde ship og båter, men det er nesten ingen folk der.

Vi har den vakreste stranda vi noen sinne har sett, nesten helt for oss selv. Vannet er turkis, helt klart og varmt. Utsikten er omkringliggende øyer og jungelen som ligger bak stranda. Havørnene flyr oppe i fjellsidene og fisken hopper i havet. De eneste lydene er bølgeskvulp, fuglesang fra jungelen og unga som leker. Vi er forelsket! Selv om det ble mange bilder i dag så brukte vi ikke mer enn 5 minutter på å ta de, vi lå stort sett å kosa oss i havet❤️

Sov lenge i dag. Jeg og Ida satt å venta på at gutta skulle komme ned da en ape plutselig satt ved siden av meg å knakk et egg.. Snakk om arti start på dagen, apefest på gjestehuset! Apene hadde kommet seg inn på kjøkkenet.

Etter apene var ferdig med showet sitt så gikk vi ned til sjøen for frokost.

Resten av dagen har vi stort sett tilbragt i sjøen, for et herlig vann!

Vi er nå uten sykler og må ta buss for første gang på 3 måneder. Vi kjenner på sorgen over å ha etterlatt Bob og Cobra og fortsette turen uten dem.

Vi bestilte billetter igjennom hotellet helt frem med bussbytte på grensen og ferje til øya. Avreise kl 8.00, bussen var full og forsinket men Rune og unga fikk kjempe plasser forran i bussen og det var en grei tur til grensa.

Grensepasseringer er alltid spennende, men uten sykler så burde det gå glatt. Ut av Kambodsja gikk kjapt, inn i Thailand en helt annen sak.. Vi sto i kø i 2 timer for å komme frem til passkontrollen!

Vel igjennom fikk vi raskt tildelt buss og da starter helvete! Sjåføren har ikke sovet og holder på å sovne nesten med en gang vi starter å kjøre, det blir en lang 22 mil lang tur, med hjertet i halsen hele veien. Vi får sjåføren til å stoppe flere ganger (skylder på at vi må tisse og spise) for å vekke han.

Etter å ha vært 4 måneder i Asia 3 av de på motorsykkel så er dette helt klart det skumleste vi har opplevd!

Men nå er vi fremme på Kho Chang og ser frem til å utforske øya i morgen, går visst fint å leie motorsykler/scootere her…

Det var planen, google ga den 5 stjerner og vi så frem til en dag ut i naturen og ut av byen, vel vitende om at vi ikke kan trå utenfor vei og sti på grunn av miner (området er ikke ryddet). Det var hardt å stå opp tidlig for å kjøre etter en fin nyttårsfeiring, men godt å komme seg på sykkelen. En del trafikk var det, men vi regnet med at det ville minske jo nærmere nasjonalparken vi kom. Feil! Trafikken var jevn hele veien og vel fremme ved porten til nasjonalparken var det lang kø med biler. Vi hadde lest at det ikke var mulig å komme seg opp til fjellet med tuktuk, men motorsykkel og 4×4 gikk greit, det skulle også være en fin 2 timers “hike” for de som foretrekker å bruke beina, med dette så vi for oss en kjerrevei og ble svært overrasket når vi skjønte at vi var på vei opp på fjellet, for det var jo en “vanlig vei, dog enveiskjørt (opp før kl 11, ned etter 12).

Men det var gøy å kjøre oppover på fin vei og med natur rundt oss, også veldig fasinerende at det sto 3-6 vakter for hver sving.. Det var også en masse sivile i grøftekanten (vi vet ikke hvorfor, men tror de stelte veien). Når vi var oppe på toppen var det en ny bom og vi ble vist veien til waterfall, tenkte at da ser vi på det først. Og da starter “morroa”, kambodiene er vist ikke noe opptatt av natur (uttalelse fra Khmeer eieren av hotellet) og det forstår vi når vi kommer dit, de har flyttet byen til naturen…. Vannet i fossen skal visstnok være hellig og det er et populært pikniksted for Khmeer folket. Det er også fossen som Lara Craft løper til og hopper ned, i fra filmen Tomb Raider. Det er sikker 10 000 mennesker samlet i området rundt og i fossen, store sterioanlegg dundrer på full guffe, det er boder over alt og du kan kjøpe alt fra mat og klær til skjelettdeler og tenner fra utrydningstruede dyr. Altså dette er oppe i fjellet i en nasjonalpark!

Vi prøver å klatre elva nedover i håp om å komme bort fra levnet, men gir opp når vi ser elva flyter over av søppel og de som sitter ved den bare kaster ølboksene i elva når de er ferdige, det er håpløst.. Vi klatrer opp igjen og går mot sykkelene igjen, vi må bort fra dette horrible stedet. Jeg tror det som gjør mest inntrykk er kontrastene fra den vakre naturen og de forferdelige menneskelige rekvisittene.

Vi kommer oss ut av folkemassene og får kjørt til et område med mindre mennesker, der tar vi en liten picnik før vi setter kursen nedover igjen.

På vei ned stopper vi på en utkikksplass og får tatt noen fine bilder, skjønner hvor google fant sine..

Det er en mager trøst at områdene utenfor veiene er utrygge på grunn av miner, derfor får de være uberørt, enn så lenge, men landdyr finnes så og si ikke på grunn av krypskyttere (og miner), så her er det bare fugler.

Vi tror dagen i dag er den merkeligste vi har opplevd og selv om det ikke var en god opplevelse så var det nok en opplevelse vi ikke kommer til å glemme. Merkelige greier…

Som resten av Norges befolkning så følger jeg med på artikler om Ari Behn og alt han har betydd for alle han har møtt. Vi føler vel alle litt på skammen, mange av oss har ikke sakt noe stygt om han, men vi har tenkt det.. Herregud, hvem tror han at han er? Også har nettrollene skrevet det, jaja, er man kjendis og stikker seg frem slik så kan han ikke forvente annet (eller kan man?). Vi kan ikke forandre på fortiden, men vi kan lære av den. Kanskje ingen av oss er like gode med ord som Ari, men vi kan kanskje bli litt flinkere enn vi er. Jeg skal ihvertfall bli litt flinkere til å dele de gode tankene jeg har om mennesker, det er mitt nyttårsforsett! Vennelige blikk, smil og oppmerksomhet overfor de som er rundt oss har mer å si enn vi tror.

På denne reisen så har vi funnet ut at det finnes gode mennesker over alt og selv om man ikke kan snakke sammen, så løser det meste seg med velvilje til å forstå og smil som bekrefter at du vil den andre vel. Vi har lært at vi må slutte å se etter alt som kan bli bedre eller annerledes og se det vakre og interessante i det som er. Denne reisen har fått oss til å bryte egne grenser ofte og vi har funnet ut at det går jo bra. Vi lærer noe nytt hver dag både om livet, menneskene og verden.

I dag var planen å dra på Kulen, som betyr fjellet, men Audun kastet opp i natt så det ble skrinlagt. Audun var heldigvis i god form allikevel og vi skylder på litt for mye brus og karamellisert popcorn.. Og prøver igjen i morgen, hvis vi kommer oss opp i tide, veien er enveiskjøring og stenger for oppkjøring kl 11 og er 1,5-2 timers kjøring her i fra.

Kvelden ble tilbragt på verandaen vår med ost og kjeks, etterhvert ble det fint fyrverkeri også.

Nå er vi godt inne i 2020 her i Kambodsja og vi vil ønske alle et godt nyttår!

Vi lever slaraffenlivet nå om dagen. Vi voksne lengter etter å kjøre langturer igjen, mens unga helst vil være i byen. Så i dag gjorde vi en avtale, vi blir med dem inn i byen i dag og de blir med oss på tur i morgen. Audun trengte nye solbriller etter å ha mistet par nr 3… Dro innom kinoen for å se om det gikk en bra film, det gjorde det, om 1.40 minutter…

Det var da pappa kom på den brilliante ideen å slå ihjel litt tid med massasje. Deretter ble det 3D kino med popkorn og brus.

Stadig flere barrierer for bykjøring blir brutt og nå har vi kuttet ut tuktuk helt, selv om vi skal inn i tykkeste gryta, mestringsfølelse! Trafikken her er helt vill, ved første øyekast, men når du forstår den så går det ganske fint, biler som ser ut som de skal kjøre ut i veien kjører sakte nok til å kjøre rundt, hindringer generellt kjører du rundt, ikke stopp. Vi har til og med funnet ut hvor parkeringsplassene i byen er.

I dag har kokosnøttene på palmene her blitt plukket, Audun hadde et stort ønske om å plukke de, men selv om han er god til å klatre så måtte han gi tapt her (heldigvis).

Før middag tok vi fiskespa, stakkars fisken hadde litt av en jobb på føtter som har vært 4 mnd på tur.

Man kan ikke dra til Siem Reap uten å besøke Angkor Wat, det største templet etter Angkor riket, faktisk verdens største religiøse område (består av mange templer). Tempelkomplekset ble bygget av kong Suryavarman II  (1113–50) som en hinduistisk helligdom. På 13/14 hundretallet ble tempelet konvertert til en theravafa-buddistisk helligdom; noe det mer eller mindre fortsatte å være helt til i dag, selv om resten av Angkor ble oppgitt på 1500 tallet (etter Ankor rikets fall).

Angkor Wat er Kambodsjas fremste symbol og brukes også i flagget. Først og fremst fremstår Angkor Wat som mektig og imponerende (forstår fortsatt ikke hvordan de fikk til å bygge disse Angkor templene). Dessverre mangler den magi og sjarm på grunn av en ekstrem mengde turister. Når vi var i Kaoh Ker (pyramiden) som også er etter Angkor, men ble bygget før Angkor Wat så leste vi at det ikke var så imponerende i forhold til Angkor Wat, jeg kunne ikke ha vært mer uenig. Så selv om det er en av tingene du MÅ gjøre i Siem Reap, så ville jeg mye heller dratt til Kaoh Ker og opplevd magi og sjarm. Fikk tatt en hel del fine bilder da (og klarte å finne motiver uten folk).

Tomb Raider templet Ta Prohm, ble neste mål, håpet at det skulle være mulig å få litt armslag der, men i det vi ankom inngangen forsto vi at det var bare å glemme. Ta Prohm har allikevel litt mer magi, mest på grunn av de vakre trærne, og vi kunne gjemme oss litt unna et øyeblikk da det var mange små bygninger, nærmest som en labyrint. Og vi gikk oss faktisk bort og kom ut på feil side.